NYE TRADISJONER -
SESONGAVSLUTNING 2021

Etter en litt vanligere sesong måtte Bataljonen den 19. Juni avslutte for i år.

Klokken 09:15 Stilte 40 Gutter på linje, klar for årets tur, som var til nabokommunen Os. 

Sjefen hadde kun noen korte ord, før han ledet korpsene ned svingene. For siste gang i år fikk byen høre drønnet av Hoffaren da slagergjengen rundtet gjørnet over Christi Krybbe. 

Ved Fløibanestasjonen stod bussen allerede klar, og Skanseguttene trådte opp. Ekstra spennende syntes guttene at det var med en toetasjes buss. Avreisen fra byn var klokken 10:00, og turen var rundt en time lang. På veien satte bussjåføren på filmen Madagascar til underholdning for guttene. 

Skanseguttene ankom Osøyro klokken 11:00, klar for å gi fra seg litt Bergenslyd. 

De marsjerte gjennom gågaten og utover mot Oseana og Mobergvikjo hvor planen var bading og grilling. Så langt hadde været ikke vært på korpsets side men likevel var mange higen på å få byttet til badetøy.

Når guttene var fremme på stranden, hadde foreldregruppen allerede satt opp telt og grill, noe offiserene satt stor pris på. Guttene byttet fort til sivilt tøy og løp til stranden. Tross regnet var sjøen ikke så kald som forventet, likevel var det ikke alle som våget seg uti.

På grillen ble det fyret både hotdogs og burgere, mens guttene badet og så på brennmaneter. De kom opp igjen til teltet og fikk spist seg mer enn mett. Som vanlig var det også gjort klar for litt aktiviteter, den nå faste esken med kubb, som denne dagen gjorde sitt fjerde comeback av årets marsjdager, var selvfølgelig på plass. Fotball og frisbee var også med og guttene fikk kost seg lenge før det var på tide å rette teten mot Bergen igjen.

På med uniformene igjen, og gjennom Os Sentrum med en siste marsj, kom guttene seg på bussen klokken 15:00 for å dra til Skansen for avslutning.

De var fremme litt tidligere enn forventet og måtte derfor vente litt på Festplassen på medlemmene som ikke kunne være med på turen. Da de siste var kommet, talte korpset 46 Skansegutter, og deretter gikk marsjen gjennom Byn. Nå var solen mot all forvarsel kommet frem og strålte på Bataljonen mens de marsjerte i retning Skansen.

Da de ankom Skansen var et stort publikum av foreldre, gamlekarer og familie, på plass for å se korpset, et tegn på normalitet etter to sesonger med pandemi.

Det var så på tide med utdelinger og taler.

Også i år hadde foreldregruppen stilt sterkt med hjelp av sying av medaljer, og bordet med hederstegn var også gjort klar.

Vervepremier var første utmerkelser som skulle gis ut, og her var det mange som hadde stått på med vervingen.

Etterfulgt av Beste Turgåer som på første gang på lenge ikke ble delt, i år hadde en Skansegutt klart å få overtaket over resten.

Første og Andre grads orden ble også delt ut, men ingen hadde bikket 15 år denne sesongen.

En gjeng Skansegutter har vist seg ekstra sterkt i oppmøte i år, og stakk derfor av med Beste Fremmøte pelotong. Denne gjengen var ingen andre en 3. Pelotong v/ Håkon Olsen.

Etterfulgt var pelotongen som hadde vist seg best på uniformering, marsjering og stil. Dog ikke like stor som guttene i 3. Pelotong, gjorde de opp for det i kvaliteten. 1. Pelotong tok i år tittelen Beste Pelotong.

Sjefen delte så ut roser til de som har hjulpet han og korpset over sesongen, og en egen bukett ble overrakt til Rita Grøtte som trådte ut av foreldregruppen etter 26 år med stålhardt arbeid for Skansen, for ikke å nevne 2 år for Småskansens! Et stort Skansehjerte fikk et velfortjent Skansehurra.

Korpsets høyeste utmerkelse, Beste Offiser var det siste som skulle overrekkes, og i år gikk den til en offiser som ikke bare har jobbet hardt denne sesongen, men alle 3 sesongene han har vært i Rådet. Lederen av byens beste slagergjeng, Tamburmajor Gardar Grøtte, var årets dedikerte Skansegutt og overtok vandresabelen. En fin avslutning for den staute Tamburen som nå skal inn i militæret.

Like etter ble det tradisjonen tro talet for den avtroppende sjef, før han så skulle holde sin egen avskjedstale. Rørende ord fra både 1. Kompanisjef og Sjef før defileringen startet.

I år ble defileringen trukket litt lengre enn vanlig, ikke fordi noen glemte seg, fordi tiden måtte trekkes. Det var nemlig en overraskelse i vente.

 Etter paraden, begynte 1. Kompen på tale nummer to. Det var nemlig på tide å avsløre dagens store overraskelse. Med seg hadde han en gave til sjefen, et stort bilde fra en landtur noen år tilbake. Bildet viste dagens sjef Fredrik løpe vekk fra et basseng i Mikkelparken, etter å ha dyttet dagens 1. Kompanisjef Cochise fullt påkledd uti dette bassenget. Åtte år senere, åtte år med planlegging. Sjefen ble bedt om å rette blikket mot andre siden av tårnet. 

Til Fredriks store skrekk kom Brannvesenet med blålys og kran, klar for å spyle han ned.

Korpset marsjerte en siste gang bort til flaggstangen for å fire flagget mens de staute brannmennene satt opp vannkanonen ved dammen. Korpset trådte av, og gjorde seg klar for showet. Rådet stod oppstilt med sjefen, og et ikonisk øyeblikk tok plass da høytrykkspyleren ble påskrudd. Like etter var det kaos på Skansen. Offiserer i strålen, offiserer i dammen, slagere og soldater hev seg også med på moroa, og alle fikk seg en skikkelig god latter.

En ide laget for å gjøre opp for mangelen på en dyp nok dam, og et ønske om en gøy måte å døppe sjefen, ble til et fantastisk øyeblikk både for Skansens, og Brannvesenet fra Sandviken Brannstasjon, som fikk ha det litt gøy på jobb samtidig som de fikk øvd på å sette opp utstyret sitt. 

Etter hvert ble det pakket sammen og takket farvel til Brannvesenet, og Skanseguttene kom seg til tørk.

Og med det var sesongen 2021 ferdig.